Ingen endring i nettleia fra Kystnett, og lavere elavgift

– Regninga vil gå ned på grunn av lavere elavgift. Elavgift er ikke en del av nettleia, men en avgift Kystnett er pålagt å kreve inn på vegne av myndighetene, sier administrerende direktør Helge Albertsen.

Elavgiften går ned med 5,4 øre til 7,13 øre per kWh (alminnelig sats). For en husstand som bruker 20.000 kWh i året, vil reduksjonen utgjøre 1 080 kroner i året.

Nettleien som Kystnett tar inn forblir på samme nivå som i 2025.

Nettleie er det du betaler for å få strømmen overført til deg, og går til å bygge ut, drifte og vedlikeholde strømnettet. For husholdninger og fritidsboliger består nettleia av et fastledd som avhenger av kundens effektuttak og et energiledd som avhenger av hvor mye strøm kunden bruker. For privatkunder oppgis prisene inkl. offentlige avgifter. For 2026 har Stortinget vedtatt at forbruksavgiften (elavgiften) skal være 7,13 øre/kWh i alminnelig sats. Prisene på energileddet er derfor justert deretter, men det er ingen endringer i den delen av nettleia som går til Kystnett.

Bakgrunnen for at vi kan holde nettleia uendret, til tross for generell pris- og lønnsvekst som hos alle andre, er blant annet fornuftige investeringer i strømnettet, utnyttelse av ny teknologi, forbruksvekst i Kystnetts konsesjonsområde og et generelt fokus på kostnadsutviklingen. Det er myndighetene, gjennom Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), som avgjør hvor mye nettselskapene kan ta i nettleie.

I Norge har hvert nettselskap monopol på å bygge, eie og drifte nett i sitt definerte område. Alle som er tilknyttet Kystnett må betale nettleie, uavhengig av hvilken strømleverandør man har. Hvert nettselskap er et spleiselag hvor kundene i nettselskapets område dekker kostnadene til å drifte og bygge ut kraftnettet. Nettleia i Norge varierer mellom de ulike selskapene, og avhenger i stor grad av hvor krevende de geografiske og klimatiske forholdene er, og hvor mange kunder det er å fordele regningen på. I praksis betyr det at nettleien er lavest i tettbebygde strøk og høyest i områder med få innbyggere å dele regningen på og spredt bebyggelse som gjør det kostbart å bygge nett.